Risikofaktorer

Du forlater nå prolia.no
Du har klikket på en lenke til et ekstern nettsted. Enkelte lenker fører til Amgen sine globale nettsider.
Amgen har ikke ansvar for innholdet på eksterne nettsider som det lenkes til.
Klikk på "Returner til forrige side" for å gå tilbake, eller på "Fortsett" for å gå videre til eksterne nettsteder.

Du forlater nå prolia.no
Du har klikket på en lenke til et ekstern nettsted. Enkelte lenker fører til Amgen sine globale nettsider.
Amgen har ikke ansvar for innholdet på eksterne nettsider som det lenkes til.
Klikk på "Returner til forrige side" for å gå tilbake, eller på "Fortsett" for å gå videre til eksterne nettsteder.

Du forlater nå prolia.no
Du har klikket på en lenke til et ekstern nettsted. Enkelte lenker fører til Amgen sine globale nettsider.
Amgen har ikke ansvar for innholdet på eksterne nettsider som det lenkes til.
Klikk på "Returner til forrige side" for å gå tilbake, eller på "Fortsett" for å gå videre til eksterne nettsteder.

Returner til forrige side Fortsett

TIDLIGERE FRAKTUR OG ALDER ER DE VIKTIGSTE PREDIKTORENE FOR FRAKTURER1,2

Risk Factors image
I tillegg er det observert at forekomsten av frakturer er hyppigere hos kvinner enn hos menn.3
Det er også andre uavhengige risikofaktorer forbundet med brudd og osteoporose:4-6
  • Lave østrogennivåer
  • Lave testosteronnivåer (gjelder også for hormonbehandling av prostatakreft)
  • Familiehistorie med osteoporose
  • Lav kroppsmasseindeks (BMI)
  • Lavt kalsiuminnhold i kostholdet
  • Stillesittende livsstil
  • Alkoholmisbruk
  • Sigarettrøyking
  • Underliggende sykdommer som f.eks. hyperparatyreoidisme, diabetes mellitus og revmatoid artritt
  • Behandling med høydose glukokortikoider
Mens tidligere frakturer og alder er de viktigste faktorene for å identifisere risiko, brukes BMD som en indikator for risiko for frakturer og identifisering av osteoporose.
Klikk her for å lese mer om diagnostisering av osteoporose.

Referanse:
BMD: beinmineraltetthet.
  1. van Geel TA, van Helden S, Geusens PP, et al. Clinical subsequent fractures cluster in time after first fractures. Ann Rheum Dis. 2009;68:99–102.
  2. Kanis JA, Johnell O, Oden A, et al. Ten year probabilities of osteoporotic fractures according to BMD and diagnostic thresholds.Osteoporos Int. 2001;12:989–95.
  3. Bliuc D, Nguyen ND, Milch VE, et al.Mortality risk associated with low-trauma osteoporotic fracture and subsequent fracture in men and women. JAMA. 2009;301:513–21.
  4. Lewiecki EM. Managing osteoporosis: challenges and strategies. Cleve Clin J Med. 2009;76:457–66.
  5. World Health Organization. Assessment of osteoporosis at the primary health care level. Summary Report of a WHO Scientific Group. WHO, Geneva, 2007: www.who.int/chp/topics/rheumatic/en/index.html Sett: 27.6.2018
  6. Kanis JA, McCloskey EV, Johansson H, et al. European guidance for the diagnosis and management of osteoporosis in postmenopausal women. Osteoporos Int. 2013;24:23–57.

Home

Felleskatalogtekst Forhåndsgodkjent refusjon Individuell refusjon

INFORMASJONEN PÅ DENNE WEBSIDEN ER KUN BEREGNET FOR HELSEPERSONELL

Ja, jeg bekrefter at jeg er helsepersonell
Nei, jeg er ikke helsepersonell