Advarsler og forsiktighetsregler

PROLIA^® FORSIKTIGHETSREGLER¹

Prolia^® er ikke anbefalt hos pediatriske pasienter (alder < 18 år) da sikkerhet og effekt av Prolia^® hos disse pasientene ikke er fastslått.
Prolia^® har ingen eller ubetydelig innvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.
Det er ingen erfaring med overdosering i kliniske studier. Denosumab har blitt administrert i kliniske studier med doser opptil 180 mg hver 4. uke (kumulativ dose opptil 1 080 mg i løpet av 6 måneder), og det er ikke observert noen ytterligere bivirkninger.

KONTRAINDIKASJONER¹

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1 i preparatomtalen.
Hypokalsemi

Fullstendig preparatomtale for Prolia^® finner du her.

LES ADVARSLER OG FORSIKTIGHETSREGLER VED BRUK FØR FORSKRIVNING AV PROLIA^®1

Alle pasienter som får Prolia^® skal ha tilstrekkelig inntak av kalsium og D-vitamin.

Hypokalsemi

Det er viktig å identifisere pasienter med risiko for hypokalsemi. Klinisk overvåkning av kalsiumnivåer anbefales før hver dose, og for pasienter som er disponert for hypokalsemi, innen to uker etter første dose. Dersom pasienter viser tegn til mistenkte symptomer på hypokalsemi under behandlingen (se pkt. 4.8 i preparatomtalen for symptomer) skal kalsiumverdier kontrolleres. Pasientene skal oppfordres til å rapportere symptomer som kan indikere hypokalsemi.

Etter markedsføring er det rapportert om alvorlige symptomatisk hypokalsemi der de fleste tilfellene har forekommet i de første ukene etter oppstart av behandling, men det kan oppstå senere.

Hudinfeksjoner

Pasienter som får Prolia^® kan utvikle hudinfeksjoner (hovedsakelig cellulitt), som fører til sykehusinnleggelse. Pasientene bør informeres om at de umiddelbart må oppsøke lege hvis de utvikler tegn eller symptomer på cellulitt.

Osteonekrose i kjeven (ONJ)

Det har sjelden blitt rapportert om tilfeller av ONJ hos pasienter som fikk Prolia^® mot osteoporose (se pkt. 4.8 i preparatomtalen).

Oppstart av behandling/ny behandlingssyklus skal utsettes hos pasienter med ikke-tilhelede, åpne lesjoner i munnens bløtvev. En tannlegeundersøkelse med forebyggende tannbehandling og individuell nytte-/risikovurdering anbefales før behandling med denosumab hos pasienter med samtidige risikofaktorer.

Følgende risikofaktorer bør vurderes ved evaluering av pasientens risiko for å utvikle ONJ:

Legemidlets potens som hemmer benresorpsjon (høyere risiko ved høypotente forbindelser), administrasjonsvei (høyere risiko ved parenteral administrasjon) og kumulativ dose av beinresorpsjonsbehandling.
Kreft, komorbide tilstander (f.eks. anemi, koagulopatier, infeksjon), røyking.
Samtidige behandlinger: kortikosteroider, antiangiogene legemidler, strålebehandling av hode og nakke.
Dårlig munnhygiene, periodontal sykdom, dårlig tilpassede tannproteser, tidligere dental sykdom, invasive tannprosedyrer, f.eks. tanntrekkinger.

Alle pasienter bør oppmuntres til å opprettholde god tannhygiene, gjennomgå regelmessige tannlegekontroller og umiddelbar rapportering av alle orale symptomer som løse tenner, smerter eller hevelser, munnsår som ikke tilheles eller væsking under behandling med denosumab. Mens behandlingen pågår, bør innvasive tannbehandlinger bare utføres etter grundig vurdering og unngås i nær tilknytning til administrasjon av Prolia^®.

Behandlingsplanen for pasienter som utvikler ONJ bør settes opp i nært samarbeid mellom behandlende lege og en tannlege eller en kjevekirurg med godt kjennskap til ONJ. Midlertidig avbrytelse av behandling bør vurderes inntil tilstanden forsvinner og medvirkende risikofaktorer reduseres, hvis mulig.

Osteonekrose i den ytre øregangen

Osteonekrose i ytre øregang har blitt rapportert ved bruk av denosumab. Mulige risikofaktorer for osteonekrose i ytre øregang inkluderer bruk av steroider og kjemoterapi og/eller lokale risikofaktorer som infeksjon eller traume. Muligheten for osteonekrose i ytre øregang bør vurderes hos pasienter som bruker denosumab, og som opplever øresymptomer, inkludert kronisk øreinfeksjon.

Atypiske lårbensfrakturer

Det er rapportert om atypiske lårbensfrakturer hos pasienter behandlet med denosumab. Atypiske lårbensfrakturer kan forekomme ved små eller ingen traumer i de subtrokantære og diafyseale delene av femur. Disse hendelsene kjennetegnes ved spesifikke radiografiske funn. Atypiske lårbensfrakturer er også rapportert hos pasienter med visse komorbide tilstander (f.eks. vitamin D-mangel, revmatoid artritt, hypofosfatasi) og ved bruk av visse farmasøytiske virkestoffer (f.eks. bisfosfonater, glukokortikoider, protonpumpehemmere).

Disse hendelsene har også forekommet uten antiresorptiv behandling. Lignende frakturer rapportert i forbindelse med bisfosfonater er ofte bilaterale; den kontralaterale femur bør derfor undersøkes hos pasienter som behandles med denosumab, og som har opplevd en femurskaftfraktur. Seponering av Prolia^®-behandling hos pasienter med mistanke om atypiske frakturer i lårbenet er tilrådelig i påvente av vurdering av pasienten, basert på en individuell nytte-/risikovurdering. Under behandling med denosumab bør pasientene rådes til å melde fra om nye eller uvanlige smerter i lårene, hoftene eller lysken. Pasienter som utvikler slike symptomer, skal undersøkes med tanke på et ukomplett lårbensfraktur.

Langvarig antiresorptiv behandling

Langvarig antiresorptiv behandling (med både denosumab og bisfosfonater) kan bidra til økt risiko for negative utfall som osteonekrose i kjeven og atypiske lårbensbrudd på grunn av signifikant suppresjon av remodelleringen av ben.

Samtidig behandling med andre legemidler som inneholder denosumab

Pasienter som behandles med Prolia^® bør ikke samtidig behandles med andre legemidler som inneholder denosumab (mot skjelettrelaterte hendelser hos voksne med benmetastaser fra solide tumorer).

Nedsatt nyrefunksjon

Pasienter med kraftig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance < 30 ml/min) eller som får dialyse, har større risiko for å utvikle hypokalsemi. Risikoen for å utvikle hypokalsemi og medfølgende forhøyet paratyreoideahormon øker i takt med økende grad av nedsatt nyrefunksjon. Adekvat inntak av kalsium, vitamin D og regelmessig overvåkning av kalsium er spesielt viktig hos disse pasientene, se ovenfor.